I samarbeid med Norad tar vi for oss spørsmål knyttet til norske riks- og regionmediers dekning av kampen mot klimaendringer. Analysen er med dette sterkt knyttet opp til FNs bærekraftsmål 13, som slår fast at vi må handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Utslipp av klimagasser må reduseres, CO2 må fanges, det må satses mer på fornybar energi, industrielle systemer og endring i infrastruktur. For å nå målet er vi alle avhengig av at næringslivet, privatpersoner, myndigheter og politikere gjør store og små endringer, innfører tiltak og lever opp til internasjonale forpliktelser.
Hvordan dekkes så kampen mot å nå dette målet? Gis det plass til klimajournalistikk? Hvilke historier fortelles, hvilke ord brukes? Får positive fremskritt plass, eller er det primært negative utviklingstrekk som dekkes?
Bilde: Begrepsbruken i klimajournalistikken
Hovedfunn
- Om lag 3 % av innholdet i riks- og regionmediene i 2020 er knyttet til klima
- Andelen har vært jevnt økende siden 2010
- Toppåret er 2019, og det kan se ut til at 2020 havner en god del lavere
- Klimakrise er ordet som oftest brukes i omtale av klimaendringer
Klimajournalistikken kan deles i fire kategorier:
- Det er omtale preget av debatt, konflikt og problematisering som utgjør størst del av klimaomtalen
- Dernest oppslag som formidler forslag og ønsker om tiltak
- Om lag hvert fjerde oppslag formidler negative utviklingstrekk
- Om lag hvert tiende oppslag formidler positive fremskritt
Klimajournalistikk i norske riks- og regionmedier 2010-2020
