Hvordan bygge og trygge talspersoner?

Både kvinner og personer med innvandrerbakgrunn er stadig underrepresentert i norske medier, uavhengig av stilling og stillingsnivå. De samme personene får uttale seg igjen og igjen. Det må vi gjøre noe med!

I fem år har vi målt mangfoldet blant talspersoner i norske medier, og funnene viser at det er en skjevhet blant de som får komme til orde. Våre analyser viser at det er de samme personene som få uttale seg igjen og igjen. Vi i Retriever mener norske virksomheter gjennom sitt mediearbeid kan bidra til et mer mangfoldig og inkluderende samfunn.

 

Hvorfor ønsker vi kjønnsbalanse i mediene?

Det er ganske opplagt at mediene bør speile samfunnet de er en del av. Vi trenger et mangfold av stemmer og vi trenger både kvinnelige og mannlige forbilder i alle bransjer.  

 

Det handler ikke om å oppnå en 50/50-fordeling mellom kvinner og menn, det handler om å være bevisst potensielle systematiske skjevfordelinger, om å sørge for at ikke strukturelle forhold står i veien for at de som kan mest om en tematikk, de som har nye perspektiver eller avvikende perspektiver ikke kommer til orde. 

 

Flere selskaper og bransjer med jevn fordeling mellom kvinnelige og mannlige fagpersoner på alle nivåer, har likevel en stor overvekt av menn som representerer virksomheten i mediene. Dette er et tydelig tegn på at noe er galt. 

Forskning har blant annet vist at kvinner er mer tilbakeholdne med å uttale seg i offentligheten, og at de har større behov for å ha full kontroll på det de skal uttale seg om. Ved å ikke være slike faktum bevisst kan vi gå glipp av viktige perspektiver, meninger og kunnskap. Og vi risikerer at den som kan mest om en tematikk ikke er den som uttaler seg.

 

Hva kan kommunikasjonsbransjen gjøre? 

Hvordan kommunikasjonsfolk jobber frem profiler og fageksperter, hvilke talspersoner man velger, og hvilke mål man setter seg er viktig for endring. Man får ikke til endring om man ikke setter seg mål, det gjelder for kommunikasjonsavdelinger så vel som for andre deler av virksomheten. 

Setter man seg et mål om at kjønnsbalansen blant virksomhetens talspersoner skal speile kjønnsbalansen i virksomheten for øvrig, blir man nødt til å jobbe aktivt mot målet. Hvorfor har man en overvekt av mannlige talspersoner? Hva skal til for å få kvinnelige fagpersoner eller ledere til å uttale seg? Hvordan trygger og bygger man utradisjonelle talspersoner? 

 

 

Maren.Bohr
— Når vi jobber med talspersoner, er målet at det skal bli lettere å si ja og ta plass. Med budskap som sitter, trygghet og metoder for å jobbe med kontinuerlig forbedring, ser vi at mange er mer komfortable i talspersonrollen.

Maren Bækkelund Ellingsen, kursholder og partner i BOHR

 

 

 

Om Retrievers måling av kjønnsbalanse blant talspersoner:

  • 600 000 uttalelser i norske medier er analysert over en periode på over fem år (2018- august 2023) 
  • Analysen inkluderer uttalelser som er gitt i kraft av stilling 
  • Typisk er uttalelsene gitt av kommunikasjonsrådgivere, kommunikasjonssjefer, -direktører, fageksperter og andre ledere og ansatte i norske virksomheter 
  • Kildegrunnlaget er alle norske redaksjonelle medier

  • Alle stofftyper og sjangre publisert i nett- og papirartikler er inkludert 

 

Fordeling etter type virksomhet:

 

 
Kvinnelige talspersoner
Mannlige talspersoner
Privat sektor
30%
70%
Offentlig sektor
33%
67%
Non-profit/forbund/organisasjoner
46%
54%

Kilde: Retriever

Bransjer med lavest kvinneandel:

 
Kvinnelige talspersoner
Mannlige talspersoner
Industri ink. energi
22%
78%
Konsulent/rådgivning, revisjon, IT
25%
75%
Finans, bank, forsikring
27%
73%
Transport, infrastruktur
28%
72%

Kilde: Retriever

 

Bransjer med høyest kvinneandel: 

 
Kvinnelige talspersoner
Mannlige talspersoner
Offentlige administrasjon
49%
51%
Helse og medisin
45%
55%
Non-profit, forbund, organisasjoner
41%
59%
Dagligvare, mat, detaljhandel
40%
60%
Undervisning og forskning
38%
62%

Kilde: Retriever