Analysen er nå oppdatert med data frem til og med februar 2023. Vi finner ingen signifikant endring gjennom perioden som nå inkluderer over fem år. Fordelingen ser ut til å være stabil.
Jeg opplever at både mediene og kommunikasjonsbransjen tar underrepresentasjonen på alvor, og at flere nå er bevisst valgene man gjør som redaksjon og som selskap – derfor er det synd at det ikke er endring å spore – men systematiske forhold som dette tar tid å endre, så vi kan ikke gjøre annet enn å fortsette arbeidet.
Hvorfor ønsker vi kjønnsbalanse i mediene?
Vi er så heldige at vi lever i et av verdens mest likestilte land, men likevel ser vi at kvinner er underrepresentert i norsk medieomtale. Det er ganske opplagt at mediene bør speile samfunnet de er en del av. Vi trenger et mangfold av stemmer og vi trenger både kvinnelige og mannlige forbilder i alle bransjer.
Det handler ikke om å oppnå en 50/50-fordeling mellom kvinner og menn, det handler om å være bevisst potensielle systematiske skjevfordelinger, om å sørge for at ikke strukturelle forhold står i veien for at de som kan mest om en tematikk, de som har nye perspektiver eller avvikende perspektiver ikke kommer til orde.
Flere selskaper og bransjer med jevn fordeling mellom kvinnelige og mannlige fagpersoner på alle nivåer, har likevel en stor overvekt av menn som representerer virksomheten i mediene. Dette er et tydelig tegn på at noe er galt.
Forskning har blant annet vist at kvinner er mer tilbakeholdne med å uttale seg i offentligheten, og at de har større behov for å ha full kontroll på det de skal uttale seg om. Ved å ikke være slike faktum bevisst kan vi gå glipp av viktige perspektiver, meninger og kunnskap. Og vi risikerer at den som kan mest om en tematikk ikke er den som uttaler seg.
Hva kan kommunikasjonsbransjen gjøre?
Hvordan kommunikasjonsfolk jobber frem profiler og fageksperter, hvilke talspersoner man velger, og hvilke mål man setter seg er viktig for endring. Man får ikke til endring om man ikke setter seg mål, det gjelder for kommunikasjonsavdelinger så vel som for andre deler av virksomheten.
Setter man seg et mål om at kjønnsbalansen blant virksomhetens talspersoner skal speile kjønnsbalansen i virksomheten for øvrig, blir man nødt til å jobbe aktivt mot målet. Hvorfor har man en overvekt av mannlige talspersoner? Hva skal til for å få kvinnelige fagpersoner eller ledere til å uttale seg? Det er først når man begynner å jobbe aktivt mot et mål at man tar slike spørsmål på alvor.
I Retriever setter vi vår stolthet i å hjelpe kommunikasjonsavdelinger å nå deres mål – og vi har selv satt oss et hårete mål: Vi skal bidra til endring i kjønnsfordelingen blant norske virksomheters talspersoner. Og vi ønsker å få til denne endringen sammen med våre kunder.
Alle nye og eksisterende Retriever-kunder som får kommunikasjonsmåling eller medieanalyse fra vår analyseavdeling, får tilbud om kostnadsfri måling av egen kjønnsfordeling. Vi bidrar selvfølgelig med igangsetting, planlegging og oppfølging av progresjonen mot målet.
📻 Guro Lindebjerg snakket om kjønnsbalanse i mediene i NRK P2 Ekko mandag 13. mars. Hør om funnene som ble presentert her.
