Måling av kommunikasjon i kriser

Det kan også være vanskelig å få oversikt over hva andre kommuniserer og hvordan helheten fremstår. Ved å evaluere egen kommunikasjon etter en krise vil du kunne ta bedre avgjørelser når lignende situasjoner oppstår igjen. Om krisen er langvarig kan det være verdifullt å måle kommunikasjonen underveis, slik at tiltak og strategi kan justeres løpende for best effekt.

En kvalitativ analyse vil gi deg innsikt i

• Gjennomslag for budskap: I hvilken grad få du gjennomslag for ditt/dine budskap?
• Pressehåndtering: Hvor mye omtale kommer som et resultat av pressemeldinger, hvor mye av annet proaktivt arbeid, og hvor mye av omtalen er reaktiv?
• Talspersoner og gjennomslag: Hvor ofte er dere representert med talsperson, og i hvilke budskap får de ulike talspersonene gjennomslag for?
• Kildekategorier: Hva kjennetegner omtalen dere får i riks-, region-, lokal- og fagpresse?
• Engasjement: Hvor mye engasjement skaper den redaksjonelle omtalen i sosiale medier?
• Virksomhetens synlighet: hvor synlig er dere i oppslagene og hvor synlig er andre sammenlignbare aktører?
• Tendens i egen omtale: Hva kjennetegner den positive, negative og nøytrale omtalen?

De to hovedreglene for hvorfor kommunikasjon bør måles er like gjeldende i kriser og uvanlige situasjoner:

1. Gå fra synsing til presis innsikt: Ved å måle effekten av egen kommunikasjon lærer man av egen suksess og eventuelle feilsteg. Dette gjør en i stand til å styre bedre, og på den måten få mer ut av hver krone brukt på ressurser og tiltak i kommunikasjonsavdelingen.
2. Resultatdokument: Vis hvilken effekt ditt kommunikasjonsarbeid har på virksomheten! Ved å måle resultatene av den jobben kommunikasjonsavdelingen gjør legitimeres ressursbruk og innsats.