Mediedekningen av Norge 2024: Et nøkternt, men positivt mediebilde

Et utfordrende år for kongefamilien

2024 var et utfordrende år for den norske kongefamilien, med flere sentrale saker som preget den offentlige debatten. Mest kritisk var dekningen av anklagene mot Marius Borg Høiby, som reiste spørsmål om alvorlighetsgrad og mulige konsekvenser for monarkiets omdømme i Norge. I tillegg vakte kongelig helse og plikter interesse, som Kong Haralds sykehusinnleggelse i Malaysia, Kronprinsesse Mette-Marits kroniske sykdom og Prinsesse Ingrid Alexandras påbegynte militærtjeneste. Bryllupet mellom Prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett i Geiranger fikk også betydelig omtale, særlig i Tyskland, Danmark og Sverige. Mediedekningen var preget av interesse rundt brudens tildekkede ankomst og beslutningen om å holde pressen utenfor seremonien.

Norske idrettsprestasjoner i fokus

Norske idrettsutøvere fikk bred internasjonal mediedekning i 2024, særlig i forbindelse med fotball og sommer-OL i Paris. Blant de mest omtalte var Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Casper Ruud, Jakob Ingebrigtsen, Magnus Carlsen og Caroline Graham Hansen. Ingebrigtsens OL-duell med britiske Josh Kerr vakte spesielt stor interesse i britisk presse. Caroline Graham Hansen fikk økt oppmerksomhet etter at hun ble kåret til verdens nest beste kvinnelige fotballspiller, med en imponerende andreplass i Ballon d'Or. Også Magnus Carlsen dominerte overskriftene mot slutten av året, grunnet VM i hurtig- og lynsjakk og FIDE-uenigheter.

Olje, gass og fornybar energi

Olje og gass var blant temaene som utløste mest internasjonal medieoppmerksomhet rundt Norge i 2024. Energiforsyning til Europa, svingninger i gassprisene, strømforbruk og eksport av råolje ble omtalt hyppig i utenlandske medier. Samtidig fikk Norges satsing på grønn omstilling også betydelig dekning. Selskaper som Equinor, Aker og Statkraft ble trukket frem for sine investeringer i havvind, hydrogen og karbonfangst- og lagring (CCS). Equinor pekte seg ut som det mest omtalte norske selskapet internasjonalt, foran blant andre Aker, Yara, Telenor og Statkraft. Et annet tema som vakte reaksjoner var regjeringens åpning for gruvedrift på havbunnen, som ble møtt med kritikk – særlig i USA, Tyskland og Frankrike. Dekningen var omfattende og ofte negativ, med særlig stor oppmerksomhet i amerikanske, tyske og danske medier.

Turistdestinasjon og «coolcation»

I kjølvannet av rekordhøye sommertemperaturer i 2024, økte interessen for såkalte «coolcations», kjøligere reisemål som et alternativ til varmen. I denne sammenhengen ble Norge løftet frem som et attraktivt reisemål i tusenvis av medieoppslag, særlig i tyske, men også italienske og franske medier. Nord-Norge pekte seg ut som spesielt populært, med Lofoten som det mest omtalte reisemålet i engelskspråklige kilder. Tromsø fikk også bred dekning som helårsdestinasjon, takket være nordlyset og den spektakulære naturen, og med nærheten til Senja og Lyngen som ytterligere trekkplaster. Samtidig ble den norske regjeringens forslag om innføring av en besøksskatt grundig diskutert i norske medier, med over 2000 oppslag gjennom året. Internasjonalt fikk forslaget imidlertid begrenset oppmerksomhet, og ble omtalt i nøytrale vendinger i land som USA, Sverige og Australia.

Politiske vedtak fikk internasjonal dekning

Flere politiske saker bidro til økt internasjonal oppmerksomhet rundt Norge i 2024. Donasjonen av seks F-16-fly til Ukraina, utvidelsen av abortgrensen fra 12 til 18 uker, samt forslaget om å innføre en aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier bidro til økt synlighet. En av de mest omtalte hendelsene var kunngjøringen om at Norge anerkjenner Palestina som en uavhengig stat, som førte til at Israel innførte sanksjoner og trakk tilbake diplomatstatusen til flere norske representanter. I brasilianske medier fikk Norges donasjon på 60 millioner dollar til Amazonas-fondet mye positiv oppmerksomhet, i forbindelse med statsminister Jonas Gahr Støres deltakelse på G20-toppmøtet i Rio de Janeiro. Også innenrikspolitiske saker fikk en viss internasjonal dekning, særlig avgangene i Støre-regjeringen. Helseminister Ingvild Kjerkols avgang, etter at mastergraden hennes ble annullert grunnet plagiat, fikk bredere dekning enn Sandra Borchs tilsvarende sak.

Øvrige enkeltsaker med bred dekning

Hvithvalen Hvaldimirs mystiske dødsfall i september fikk oppmerksomhet av internasjonal presse, som spekulerte i det mystiske dødsfallet. Denne saken, sammen med trikkeulykken i Storgata i Oslo og ulykker i romjulen som bussulykken ved Hadsel og drapet på en politimann på Klepp, fikk bred internasjonal dekning i både Europa og USA.