Måten mediene har beskrevet og portrettert Viggo Kristiansen gjennom årene har vist seg å spille en vesentlig rolle i hvordan saken har blitt presentert for publikum. I kjølvannet av justismordet mot Viggo Kristiansen kastes det et viktig lys på medienes rolle som informasjonsformidler i komplekse og følelsesladede kriminalsaker.
— Medienes dekning av Baneheia-saken har vært en kompleks og utfordrende problemstilling å analysere. Gjennom nærlesning av rundt 3000 nyhetsartikler har vi kunnet avdekke noen interessante funn. En vesentlig observasjon er at mediene i stor grad baserte seg på kilder fra politiet og rettsvesenet, med begrenset kritisk ettergåelse av bevisene.
Hanna Elvira Osnes Dal, Senior medieanalytiker i Retriever
Baneheia-saken i tre hovedfaser
De utvalgte mediene i undersøkelsen er Aftenposten, Agderposten, Dagbladet, Fædrelandsvennen, NRK, NRK Sørlandet, TV 2 og VG. Mediene er valgt ut på bakgrunn av størrelse og geografisk nedslagsfelt. Ved hjelp av Retrievers mediearkiv, Nasjonalbiblioteket, og NRKs og TV 2s interne arkiver har vi lest gjennom oppslag i papiravisene og på nett, samt sett gjennom nyhetsinnslag om Baneheia-saken på TV.
Rapporten er inndelt i tre faser fra viktige perioder i sakens historie. Hver fase har en rekke undersøkelsesspørsmål som besvares i rapporten. De tre fasene i undersøkelsen er:
Fase 1: Perioden fra forbrytelse til dom i lagmannsretten.
Fase 2: Fra gjenopptakelsesbegjæring i 2008 til beslutningen i 2010.
Fase 3: Fra 2017 (utgivelsen av Bjørn Olav Jahrs bok) til utgangen av 2019.
Første fase: 19. mai 2000 til 28. februar 2002
Fase 1 inkluderer forsvinningen, etterforskningen, jakten på en eller flere gjerningsmenn, siktelse, avhør og til slutt rettssak/ankesak med domfellelse. Fra Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen meldes savnet den 19. mai 2000 til Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen blir dømt til 17 og 21 års fengsel for overgrepene og drapene på de to ofrene, publiseres det 2167 oppslag i de utvalgte kildene. Mye av omtalen er nyhets- og situasjonsrapporteringer fra leteaksjonen og etterforskningen. Journalistene leter etter informasjon blant politi, lokalsamfunn, advokater og pårørende. Vår undersøkelse viser at det er politiet som er den største premissleverandøren gjennomgående for hele første fase.
— I første fase ser vi at mediene i stor grad refererer fra politiet, og etter hvert ukritisk tegner et bilde av Viggo Kristiansen som skyldig og hovedmann i overgrepene og drapene. I en så alvorlig sak kommer politiet fort under press for å finne de skyldige, og vi ser at kriminalsjef Arne Pedersen får en sentral rolle som kilde i dekningen. I denne perioden benyttes også både Andersens forsvarer, Ben Fegran og lokalsamfunnet på Eg og Kristiansand ofte som kilder for pressen.
Amandine Toso, medieanalytiker i Retriever
Andre fase: 5. september 2008 til 29. desember 2010
Andre fase fokuserer på Viggo Kristiansens første gjenopptakelsesbegjæring 5. september 2008. Den første av i alt syv begjæringer som Kristiansen og hans forsvarere legger frem. I tidsperioden for andre fase begjærer Kristansen saken sin gjenopptatt tre ganger.
Det som kjennetegner mediedekningen i denne perioden, er fravær av medieomtale og en sparsom dekning av gjenopptakelsesbegjæringene. Gjennomgangen vår viser at Fædrelandsvennen dekker begjæringene mest, mens NRK publiserer færrest oppslag/innslag om saken. Denne perioden er det kun Dagbladet ved journalist Eivind Pedersen, og til dels Fædrelandsvennen, som setter spørsmålstegn ved blant annet DNA-bevisene. De nye momentene i saken som blir fremlagt i begjæringen blir ikke ettergått av pressen. Usikkerhetsmomentene vedrørende DNA-bevis, Kristiansens mobiltrafikk og politiets avhørsteknikker utfordres ikke på spalteplass.
Tredje fase: 1. januar 2017 til 31. desember 2019
Den tredje fasen i undersøkelsen fokuserer på utgivelsen av Bjørn Olav Jahrs bok «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet.» Boken blir annonsert 3. januar 2017 og lansert 9. oktober 2017. Delkapitlet går nærmere inn på hvordan boken blir mottatt i pressen, spesielt med øyne på de viktigste bevisene som trekkes frem i boken. Boken er omtalt i en rekke medier, men to av bokens viktigste momenter; DNA-beviset og mobilbeviset, blir lite diskutert og vektlagt i pressen.
Vår gjennomgang viser at pressen ikke ettergår de nye momentene i Jahrs bok, men heller fremhever DNA-bevisene og mobilbeviset som gamle bevis som tidligere har blitt gransket. I stor grad lener mediene seg på Gjenopptakelseskommisjonens tidligere avvisninger når de omtaler boken.
Vi ser imidlertid at Jahrs bok sakte er med på å endre hvordan norske presse omtaler Baneheia-saken. Ved utgangen av 2019 har det gått mer enn ti år siden den første gjentopptakelsesbegjæringen, og flere nye uavhengige undersøkelser har blitt foretatt. De nye undersøkelsene tilbakeviser at Kristiansens DNA var på åstedet, og resultatene omtales i varierende grad i perioden. Likevel er DNA-beviset så sent som i desember 2019 fortsatt mistolket og/eller feilrepresentert i enkelte medier.
Antall oppslag publisert i de tre fasene
Tabellen under viser en oversikt over hvor mange oppslag de utvalgte mediene har publisert i de tre fasene.
Baneheia-saken: En kritisk gjennomgang av mediedekningen
Les mer om funnene i rapporten
