I analysen har vi blant annet sett på hvor mye norske medier har skrevet om korona, hvilke tema som har fått størst oppmerksomhet av mediene og hvilke som har skapt mest engasjement blant folk. Nedenfor kommer en liten oppsummering av funnene som ble presentert 04.juni. Tallene er ikke oppdatert etter dette.
Hvor mye har egentlig norske medier skrevet om korona?
Koronapandemien er den mest omtalte enkelthendelsen i norske medier noensinne. Hittil i år er det blitt publisert totalt 410.000 medieoppslag knyttet til korona. Norske medier skriver vanligvis 7000 saker i døgnet, våre tall viser at det ble publisert 8500 saker i døgnet midt i koronakrisen.
Tallene høres høye ut, og det er de også. Derfor har vi sett nærmere på noen tidligere hendelser for å sammenligne.
Vi har sett på SARS-utbruddet, svineinfluensaen og 22. juli-terroren. For SARS i 2002 og 2003 finner vi 5000 medieoppslag. Svineinfluensaen i 2009 og 2010 ga 70 000 medieoppslag. For 22. juli har vi sett på perioden fra 22. juli og frem til 22. oktober i 2011, og da fant vi 102.000 medieoppslag. Men 22. juli er også blitt mye omtalt i etterkant, og totalt siden 2011 og frem til i dag finner vi 450.000 medieoppslag.
Hvilke tema har fått størst oppmerksomhet av mediene og hvilke har skapt mest engasjement blant folk?
Koronasituasjonen har påvirket flere forskjellige bransjer på ulike vis, enten det handler om økonomi, kapasiteten på sykehusene, avlyste konserter eller smittespredning. Grafen nedenfor til venstre viser omtale fordelt på de fem største temaene i antall medieoppslag. Øverst på listen ser vi økonomi og næringsliv, tett etterfulgt av medisin og helse. Deretter har vi sett på engasjementet blant folk i sosiale medier. Det har vi sett på ved å se på antall reaksjoner, kommentarer og delinger på nettartikler på Facebook. Omtale som knytter seg til medisin og helse har skapt flest interaksjoner, og ligger øverst på listen med 47 prosent.
Hvilke personer har vært mest synlige i omtalen?
Vi har også sett nærmere på hvilke aktører som har vært mest omtalt i forbindelse med korona i Norge for i år. Øverst på topplisten finner vi statsminister Erna Solberg, med 13 500 medieoppslag. Helseminister Bent Høie med 10 000 oppslag kommer på andre plass, mens på tredje plass finner vi direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, med 3700 oppslag.
Kan forskjellene i den norske og den svenske koronastrategien også ses i medieomtalen?
Et av funnene som illustrerer forskjellen i den norske og svenske koronastrategien handler om hvilke aktører som er mest synlig i omtalen. Derfor har vi sammenlignet de norske aktørene med aktører i Sverige. Det publiseres flere oppslag i Sverige generelt og også knyttet til korona sammenlignet med Norge. I Svergie ser vi at det er statsepidemiolog Anders Tegnell, som ligger øverst på listen. Han er omtalt i dobbelt så mange medieoppslag som statsministeren Stefan Löfven. Disse tallene kan gjenspeile at Erna Solberg har vært en tydeligere leder i Norge når det gjelder tilstedeværelse i mediene. Analysen viser at Norge og Sverige har valgt ulike strategier.
