På vegne av ZERO har Retriever analysert mediedekningen av klimasaken de siste 14 årene, fra 2010 til 2024. Rapporten tar for seg hvor mye klima omtales i norske medier, hvor stor andel klimaomtalen utgjør av den totale mediedekningen og hvordan mediene vinkler klimaomtalen. Analysen viser en nedadgående trend for klimajournalistikken, og omtalen i år er på det laveste nivået siden 2013.
— 2024 ser ut til å markere et bunnpunkt for klimadekningen på over et tiår. Til tross for mer ekstremvær og skremmende klimarapporter, ser vi en nedadgående trend med 17 000 klimaoppslag til og med september i år. Det er en stor nedgang fra 41 000 oppslag i 2019, sier senior medieanalytiker Hanna Osnes Dal.
Som Retrievers tidligere analyse fra 2020 viser, markerer 2019 seg fortsatt som et toppunkt i norsk klimajournalistikk. Med nesten dobbelt så mange artikler som i 2011, ble dette året preget av en generell økt bevissthet rundt klimautfordringene. Greta Thunbergs aktivisme og vindkraftdebatten, var noe som bidro sterkt til den økte medieoppmerksomheten dette året.
Samfunnet går inn i en unntakstilstand i 2020
Pandemiens inntog i 2020 snudde derimot fokuset i mediebildet, og analysen fra Retriever viser en tydelig nedgang i klimadekningen. I 2024 utgjør klimadekningen 2,8 prosent av alle artikler publisert i norske riks- og regionsmedier. For å sette forholdstallet i perspektiv har Retriever undersøkt mediedekningen av andre pågående kriser og viktige hendelser i nyhetsbildet.
— Da krigen i Ukraina brøt ut i 2022, utgjorde den generelle omtalen av klima tre prosent av alle artikler, mens omtalen av Ukraina-krigen utgjorde elleve prosent. Siden den gang ser vi at omtalen av Ukraina har sunket til fire prosent i 2024, noe som tyder på at mediene har nådd et metningspunkt for dekning av denne saken, sier medieanalytiker Ragnhild-Marie Reistad Nerheim.
— Krigene i Midtøsten har også hatt solid mediedekning de to siste årene. I 2023 var tre prosent av omtalen knyttet til krigen, til tross for at terrorangrepet mot Israel først skjedde i oktober. Denne konflikten har fortsatt å få stor oppmerksomhet i Norge i 2024, med en omtale på nesten fem prosent. Dette er betydelig høyere enn hva klima har fått så langt i år, sier Nerheim.
De negative vinklingene dominerer i klimaomtalen
Analysen fra Retriever viser at omtrent halvparten av omtalen med klima i fokus i 2023 og 2024 fremhever negative utviklingstrekk. Kun 12 prosent av omtalen vinkles som positive klimanyheter.
— Analysen viser også en økt forekomst av ordet «klimakrise» i mediedekningen de siste 14 årene. Begrepet blir ikke særlig mye brukt før 2019, men vi ser en økning i omfang de etterfølgende årene. Selv om bruken av begrepene «klimaendring» og «klimakrise» avtar litt etter 2021, er omfanget på et høyere nivå enn før 2019, sier Dal.
Hovedfunn
